Konseptet med «å ha en elsker» har jeg aldri helt forstått. Jeg er en håpløs romantiker og elsker heller en person inderlig og altoppslukende høyt fremfor å hige etter oppmerksomhet fra flere.. Men det finnes kanskje en der ute jeg har innledet et slags forhold til, som både inspirerer meg og får meg til å føle meg spesiell og fantastisk, vi er ikke ekslusive og har kun et fast møte, en gang i året.. Paris. Forrige uke var jeg der med favoritten min, han ene som overgår Paris. Det var helt perfekt.. Se opp for Parisuke her på bloggen! Passer helt ypperlig spørr du meg, nå som den varme blå himmelen har forandret seg til noe som minner mer om settet fra «The day after tomorrow» fremfor en sen kveld i august.. xx