1984

9f017b7a87703ee159629195175bae372c56be5e9427859caaa798d22fce58dbe01bf42f80c382e3ffba4add08e017dc9e8a4b6b1ce75e759537a4b48e62f3bc6b242dd0f20b806dda7aab381e87bfeac481457c0d165906c595eedd86564573f4512482ad9cb4e6eceb80e7178effc0

På YME’s fantastiske bookstore/café fant jeg en gang en bok så spesiell at øynene mine føltes umettelige. En smal, lilla bok – ikke tykk og glossy nok til å være en uelsket ’coffee table book’ man kun kjøper for coveret, men en hemmelighet av en bok, full av de fineste bilder. Boken heter ’Rodeo Drive, 1984’ og inneholder en tidlig versjon av nåtidens streetstyle bilder tatt av Anthony Hernandez. Bildene til boken var visstnok Hernandez første og siste prosjekt med fargebilder av mennesker, da hans egentlige nisje var landskap – noe som gjør det hele så unikt. Fargene og menneskene er jo, i mine øyne i perfekt komponert harmoni. De duse analoge overeksponerte pastellene og de uposerende forbipasserende. Stemningen sitter foreviget i bildene. Rytmen, lydene, samtalene, tankene.

Jeg har et litt komplisert forhold til 80-tallet. Elsker duse lepper, smykkene, Ferris Bueller og pastellene, men skulderputer gjør seg ikke helt med en høyde på under 1.60.. Men hver gang jeg ser disse bildene drømmer jeg om å vandre opp og ned Rodeo Drive i hvite tøysko og tennis-sokker på en varm sommerdag med ”Just like heaven” – The Cure på ørene..
Spillende fra en disk-man selvfølgelig.

5.08.15
0 Ukategorisert
_


Leave a comment




Follow and Like: