The ‘Apfel’ of my eye

Under tiden da jeg var intern hos Polhem PR møtte jeg en mann. En høy og herlig mann med rutete blazere, fargesterke slips, sixpence og stramme briller. Rune Nilssen. Han var selvsikker, tydelig og jeg ble umiddelbart nysgjerrig på hvem han var og tenkte at jeg gjerne skulle likt å høre hans mening om det meste. Ikke bare var Rune kul, men han gadd å snakke med meg også. Vi hadde en lengre samtale om stil, estetikk, uttrykk og mote hvorav Rune fungerte som læreren jeg alltid hadde drømt om og jeg nikket ivrig og noterte alt bak øret. Rune er genistylisten bak bla Linnea Dale og Donkeyboy, men for meg vil han alltid være: mannen som introduserte meg for ‘Advanced style’. Advanced style er et streetstyle-konsept og en blogg utviklet av Ari Seth Cohen, som ene og alene tar for seg de mest fabelaktige av velkledde, godt voksne damer. Mange kjenner sikkert til både Anna Piaggi og Iris Apfel og sistnevnte har vært et av mine store forbilder både som estetiker og som menneske i mange år. Iris har en tilnærming til stil og accessoirer som ingen annen kan matche (ganske så bokstavelig talt). Hun er tidigere interiørarkitekt, eier av tekstilfirmaet Old World Weavers (sammen med sin avdøde mann Carl Apfel) og hennes samling av både klær og smykker har vært ustilt ved både The Metropolitan Museum of Art og flere andre anerkjente museum rundt om i USA.. Og det dekker ikke en gang en brøkdel av det som er den utømmelige kilden til inspirasjon: Iris, the ‘Apfel’ of my eye..

For de av dere som ikke kjenner til Iris Apfel vil jeg nå gjøre dere samme tjeneste som Rune gjorde meg for mange år siden og introdusere dere. Netflix har nettopp sluppet en dokumentar om henne, laget av Albert Mayslees som er virkelig fin. Jeg gidder ikke å selge den inn en gang, for den selger seg selv – alle må bare se den.

«I never felt pretty, I don’t feel pretty now – I’m not a pretty person. I don’t like pretty. So I don’t feel badly, and I think it worked out well because I found that for instance all the girls that I know who were very pretty girls and got by on their looks -as time went on and they faded they were nothing and they were very very disappointed. When you’re somebody like myself in order to get around and be attractive, you have to develop something, you have to learn something and you have to do something so you become a bit more interesting and when you get older you get by on that. Anyway I don’t happen to like pretty. Most of the world is not with me, but I don’t care.» Iris Apfel

Dagens uniform

Dagens uniform, foreviget av min kjære Luca.

Innetid

Det kjennes ut som en umulig oppgave å skulle produsere noe inspirerende til dere om dagen, eller for meg selv for den saks skyld.. Det tar bare litt tid å godta at det er høst. Litt tid for å godta at tiden med bare ben er over og at strømpebukser nå er et faktum, litt tid for å godta at det er mørkt og vått og at sure vinder maler himmelen kald og grå. Litt tid for å godta at det ikke er vår igjen før om minst 6 måneder. Høst er innetid, men noen ganger kan det også være det aller beste. Høst er rødvin og sene middager med venner som ender i evige netter og allsang rundt stearinlysdekkede bord. Høst er varme nakker pakket inn i myke skjerf, umulige skosituasjoner og våt-eyeliner. Høst er refleksjon, depresjon og inspirasjon. Høst er innetid, så det er også en ekstremt god unnskyldning for å kjøpe litt ekstra interiør og gjøre det ekstra hyggelig hjemme.

Topp 3 favoritter: Byredo – AMBRE JAPONAIS duftlys, myke puter i sort velour og fine steiner (jeg elsker aragonitt!)

 

 

Om å være sjef over eget liv

Selv om jeg alltid har vært en person med sterke meninger og et volumnivå som sikkert mange skulle ønske kom med en tilhørende mute-knapp, er det sjelden jeg tenker på meg selv som en naturlig ledertype. Men det er faktisk et sted jeg er veldig opptatt av å være sjef – nemlig over livet mitt.

Som jeg nevnte i forrige spalte ’Om motivasjon’ så lever vi jo i en tid hvor man gjerne skal være litt av alt, men ikke minst: perfekt. For veldig mange fører dette ofte til at det er andre faktorer enn magefølelsen som styrer livet ditt. Enten det er miljø, familie eller jobb – for ikke å nevne sosiale medier (må ha followers og likes, må ha followers og likes). Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har hørt ”åh, nå må jeg rydde opp i instagrammen min snart, fordi nå er det bare rot i feeden” eller ”jeg har fått et nytt favorittfilter, så bildene matcher liksom ikke lenger” – hvem og hva var det viktig for igjen? Og ja da, vi er estetikere osv. – men en perfekt konto på sosiale medier ligger vel ikke instinktivt i oss som en av livets nødvendigheter? Nei, og om det føles sånn er det vertfall ikke deg selv som har bestemt det – enten du er klar over det eller ikke. Vi skal være skoleflinke karrierekrigere, vi skal være engasjerte uten å være masete. Sosiale, men trives i eget selskap. Trente, men elske oss selv for den vi er.. Også må vi jo ikke glemme: verdens beste venner, pliktoppfyllende sønner og døtre, spennende kjærester og mennesker da.

Jeg elsker å si ja, jeg er et ja-menneske. Jeg deler ut så mange ’ja’ jeg bare klarer, og gjerne flere enn jeg har tid til. Jeg liker tanken på et ’ja’ og vil gjerne stille opp for alle jeg bryr meg om, bortsett fra meg selv da. For det er jo gjerne sånn det ender opp. Jeg ja’er meg gjennom hele uken og når søndagen kommer og jeg skal være kulturell og kreativ vil jeg helst ligge på gulvet og lage stjerner i snøen av min egen utmattelse. Det er da jeg må huske at det er faktisk jeg selv som er sjefen og at det er jeg som må sette grenser. For min del er det mye lettere å pushe meg selv enn andre, også tenker jeg at neste uke blir sikkert mye roligere, eller mitt neste liv for den saks skyld. Når det er sagt må det nevnes at jeg er både rastløs og nysgjerrig og trives jo best med en travel hverdag. MEN! Det finnes en hårfin grense mellom ’travel fordi jeg vil’ og ’travel fordi andre vil’ – og det er her man må huske hvem som faktisk tar beslutningene og hvem som må ta konsekvensene, for det er nemlig deg selv. Uansett hvordan man legger opp enten livet eller dagene sine må det være på en måte som du trives med, og om noe ikke fungerer som du selv vil så er det faktisk opp til deg selv å endre det (både helt genialt, men samtidig et overveldende ansvar). Så neste gang du enten tenker ’jeg MÅ’ eller ’jeg burde’ eller noen ønsker noe fra deg – sørg for at du svarer noe du er komfortabel med, og som både den ”flinke piken” og sjefen kan leve med.

XX

Lynx

Antrekk fra i går. Hadde på meg et av favorittplaggene mine, nemlig ullshortsen med lynxprint fra Acne studios aw13 – føler meg alltid så fin i den. Håper alle har hatt en nydelig lørdag og får en enda bedre lørkveld!

XX