Om å være sjef over eget liv

Selv om jeg alltid har vært en person med sterke meninger og et volumnivå som sikkert mange skulle ønske kom med en tilhørende mute-knapp, er det sjelden jeg tenker på meg selv som en naturlig ledertype. Men det er faktisk et sted jeg er veldig opptatt av å være sjef – nemlig over livet mitt.

Som jeg nevnte i forrige spalte ’Om motivasjon’ så lever vi jo i en tid hvor man gjerne skal være litt av alt, men ikke minst: perfekt. For veldig mange fører dette ofte til at det er andre faktorer enn magefølelsen som styrer livet ditt. Enten det er miljø, familie eller jobb – for ikke å nevne sosiale medier (må ha followers og likes, må ha followers og likes). Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har hørt ”åh, nå må jeg rydde opp i instagrammen min snart, fordi nå er det bare rot i feeden” eller ”jeg har fått et nytt favorittfilter, så bildene matcher liksom ikke lenger” – hvem og hva var det viktig for igjen? Og ja da, vi er estetikere osv. – men en perfekt konto på sosiale medier ligger vel ikke instinktivt i oss som en av livets nødvendigheter? Nei, og om det føles sånn er det vertfall ikke deg selv som har bestemt det – enten du er klar over det eller ikke. Vi skal være skoleflinke karrierekrigere, vi skal være engasjerte uten å være masete. Sosiale, men trives i eget selskap. Trente, men elske oss selv for den vi er.. Også må vi jo ikke glemme: verdens beste venner, pliktoppfyllende sønner og døtre, spennende kjærester og mennesker da.

Jeg elsker å si ja, jeg er et ja-menneske. Jeg deler ut så mange ’ja’ jeg bare klarer, og gjerne flere enn jeg har tid til. Jeg liker tanken på et ’ja’ og vil gjerne stille opp for alle jeg bryr meg om, bortsett fra meg selv da. For det er jo gjerne sånn det ender opp. Jeg ja’er meg gjennom hele uken og når søndagen kommer og jeg skal være kulturell og kreativ vil jeg helst ligge på gulvet og lage stjerner i snøen av min egen utmattelse. Det er da jeg må huske at det er faktisk jeg selv som er sjefen og at det er jeg som må sette grenser. For min del er det mye lettere å pushe meg selv enn andre, også tenker jeg at neste uke blir sikkert mye roligere, eller mitt neste liv for den saks skyld. Når det er sagt må det nevnes at jeg er både rastløs og nysgjerrig og trives jo best med en travel hverdag. MEN! Det finnes en hårfin grense mellom ’travel fordi jeg vil’ og ’travel fordi andre vil’ – og det er her man må huske hvem som faktisk tar beslutningene og hvem som må ta konsekvensene, for det er nemlig deg selv. Uansett hvordan man legger opp enten livet eller dagene sine må det være på en måte som du trives med, og om noe ikke fungerer som du selv vil så er det faktisk opp til deg selv å endre det (både helt genialt, men samtidig et overveldende ansvar). Så neste gang du enten tenker ’jeg MÅ’ eller ’jeg burde’ eller noen ønsker noe fra deg – sørg for at du svarer noe du er komfortabel med, og som både den ”flinke piken” og sjefen kan leve med.

XX

13.09.15
3 Ukategorisert
_


  1. Caroline sier:

    Så bra skrevet, Caroline!

  2. Ingvild sier:

    Du skriver det jeg tenker, takk <3

Leave a comment




Follow and Like: